Raufoss Ammunisjonsfabrikk, Raufoss - Norge.                     
 RAUFOSS Raufoss Ammunisjonsfabrikk, Raufoss. • Instruksjonsbøker Raufoss  ^ back to Raufoss Main.
- - - - - - - - - - - - -
 

Raufoss.[58-60]

• Årets stora nyhet, 110.

Mopedscooter 110.

Raufoss - Roma tur/retur.

Test tur i Teknikk og hobby.

 

Raufoss. [60-62

110, 111. Jern- og Metallarbeideren.

Raufoss. [60-65

112, 113.

 

Raufoss. [62-64]

114. Bilder fra Ekeberg­markedet.

 

[58-65] Modelloversikt.

[62] .....Raufoss Zündapp.

Raufoss.

[57] Instruksjonsbok 2 gears

...... mopedmotorer Type 255, 257.

 

[62] Instruksjonsbok Raufossmopeden

       3- og 4-gears. 111, 112, 113, 114.

 

..... Register of instruction books.

 

 

 

 

 

 

 

Countries:

• Norway on A-Z.

 

 

Norway main.

• Raufoss main.

N2    
 

INSTRUKSJONSBOK 

RAUFOSS-ZÜNDAPP 

2 gears mopedmotorer 

Type 255 og 257 

Levert gjennom: mo-ped.se

 

 

INNHOLDSFORTEGNELSE

Tekniske data 7

Brennstoff og smøremidler 8

Kjøring 9

Ettersyn 14

1. Inspeksjoner . 14

2. Rengjøring av luftfiltret 16

3. Justering av clutch 16

4. Kontroll av tomgang 18

5. Smøring av clutch-hus 18

6. Kontroll av oljen i gearkassen 18

7. Rengjøring av forgasseren 20

8. Kontroll av tennpluggen 25

9. Kontroll av tenningsanlegget 25

10. Rengjøring av exhaustsystemet 27

Motorfeil 27

Garantispørsmål 30

MERK: Beskrivelsen i denne bok er basert på motor type 255, men gjelder også for motor type 257, hvor ikke annet er nevnt. Bildene er bare av type 255 og viser deler som er omtalt i teksten. 

 
 

F O R O R D  sid 5

Til eieren av moped med Raufoss-Zündapp motor. 

Denne instruksjonsbok gir Dem først og fremst råd og veiledning i vanlig bruk og stell av motoren, foruten også å gi Dem de opplysninger som er nødvendige for å foreta justeringer og for å utbedre mindre feil. Eventuelle større reparasjoner som krever delvis eller hel demontering av motoren, bør overlates til spesialverksted. 

Boken omhandler ikke sykkelen, da Raufoss-Zündappmotorene forekommer i sykler av forskjellige merker. Av praktiske grunner er det, imidlertid, tatt med så meget om bruk av sykkelen at det bør være mulig å lære seg å kjøre de fleste mopeder ved hjelp av bokens instruksjoner. 

Vi anbefaler Dem å lese nøye igjennom boken, og gjør Dem spesielt oppmerksom på kapitlet om «GARANTISPØRSMÅL». Forat garantien skal gjelde, må De kjøre og etterse motoren på forskriftsmessig måte. De vil da også få den største gleden av motoren. 

Raufoss-motoren type 255 og 257 er bygget på lisens fra den verdenskjente tyske fabrikk, Zündapp-Werke, München. 

Sylinderen er framstillet i lettmetall etter de mest moderne metoder med hårdforkrommede vegger. Stemplet er av en spesiallegering med ekstra stor slitestyrke, og har samme utvidelseskoefissient som sylinderen. Veivakselen har 3 opplagringer og er nøye utbalansert. 

Det finnes ikke kjeder i motoren. Dette er gjort mulig ved en høyverdig planetdrift i gearboksen. 

Ved en spesiell konstruksjon og bearbeidning av tannhjulene i drivverket har motoren en uvanlig stille gang. Under kjøring i høygear er det kun 2 tannhjul som er belastet. Slitasjen på tannhjulene forØvrig er derfor minimal. 

Motoren er framstillet av de beste materialer og under nøye kontroll, og vi legger avgjørende vekt på at motorens kvalitet til en hver tid er av høyeste klasse. 

Vi vil også bygge opp en førsteklasses serviceorganisasjon så at eiere av mopeder med Raufoss-Zundopp-mototorer skal få utfart service- og reparasjonsarbeide hvor de enn befinner seg i landet. Dersom det overhodet er mulig å gjennomføre, vil en liste med navn og adresser på av oss autoriserte service-verksteder bli å få hos forhandlerne fra våren 1957. 

Vi Ønsker Dem hjertelig tillykke med Raufoss-Zundappmotoren og håper at den vil være Dem til glede og nytte i mange år fremover. 

RAUFOSS AMMUNISJONSFABRIKKER 

 

Tekniske datasid 7

Innholdsfortegnelse. 

Konstruksjon: 1 sylindret, luftovkjølt.

Arbeidsgang: 2-takt.

Sylinderspyling: Vendespyling med flatt stempel.

Slagvolum: Ca. 50 cm3.

Sylinderdiam: 39 mm.

Slaglengde: 41.8 mm.

Kompresjonsforhold: 1 : 6.5.

Toppytelse: ca. 2 HK ved ca. 5500 omdr./min. 

Brennstoff-forbruk: ca. 1.5 ltr pr. 100 km.

Tennings- og Noris svinghjulsmagnet, med delt lysanlegg lysspole, 17 Watt, 6 volt.

Lyskaster 15/ 15 Watt 6 volt.

Baklys 2 Watt 6 volt.

Fortenning: ca. 3 mm før øvre dødpunkt.

Avbryterkontakt: 0.3-0.4 mm åpning.

Tennplugg: Bosch W 175 T I 14 mm, 0.5 mm elektrodeavstand, eller tennplugg med tilsvarende egenskaper.

Forgasser

Forgassertypen som benyttes er avhengig av motorens innbygning i sykkelen. For motorer med luftinnsug gjennom ramme benyttes:

Bing 1/12/51 med startautomatikk.

Hoveddyse: 54, eventuelt 56.

Nåledyse: 2.15.

Nålestilling: Vanligvis 2. spor ovenfra.

For motorer med innsug direkte gjennom lyddemper på forgasser benyttes:

Bing 1 / 12/59 med startautomatikk.

Hoveddyse: 58.

Nåledyse: 2.15. Nålestilling: Vanligvis 4. spor ovenfra. 

Kraftoverføring

Gear: Planetgear med 2 utvekslinger og fristilling.

Utveksling: 

1. gear 1 : 5,38 alt. 1 : 6,22.

2. gear 1 : 3,72 alt. 1 : 4,32.

Clutch 3 platers tørrlamellkobling.

Utgående kjedehjul 11 eller 12 tenner, for rullekjede 1 /2" x 3/ 16", 7.8 mm ruller.

Vekt av motoren: ca. 8,5 kg.

Brennstoff: Bensin/olje, forhold 25: 1. Underde første 600 km brukes 20: 1.

Smøring: a) Motoren smøres av oljen i bensinen. Totaktolje bør benyttes.

b) Gearboks: Oljemengde ca. 200 cm3, dvs. ca. 2 dl. Gearolje SAE 80. (Se også neste kapitel.)

 

 Brennstoff og smøremidler.   sid 8 Innholdsfortegnelse. 

1. Brennstoff

De skal bruke vanlig bensin (ikke kraftbensin) som tilsettes totaktolje «selvblandende olje» i forholdet 25 deler bensin til 1 del olje, dvs. 1 dcl olje til 2,5 ltr. bensin. Selv om De benytter totaktolje, bør De for sikkerhets skyld påse at olje og bensin blandes godt før brennstoffet fylles på tanken. 

Dersom De ikke kan få totaktolje, kan De bruke motorolje, viskositet SAE 50, i samme forhold som ovenfor. I dette tilfelle bensinen og oljen blandes grundig - helst i en blandekanne - før brennstoffet fylles på tanken. Under de første 600 km bør De bruke 20 deler bensin til 1 del olje, dvs. 1 dcl. olje til 2 ltr bensin.

2. Smøremiddel for motoren

Sylinder, loger for stempelbolt, veivlager og rammelagere smøres av oljen som er blandet i bensinen.

Ved lengere bortsetting av mopeden, og spesielt ved kjøring i den kalde årstiden, bruk gjerne litt Desolit eller Drygas i brennstoffet for å hindre vanndannelser i brennstoffsystemet.

3. Smøremiddel for gearboksen

Motorene leveres med olje påfylt i gearboksen, ca. 2 dcl. Bruk god gearolje av viskositet SAE 80. De må ikke bruke hypoid-gearolje. Dersom De ikke kan få gearolje, kan De bruke motorolje SAE 50. (Se videre «ETTERSYN» for skifting av olje. (Se side 14).

 

  Kjøring.  sid 9 Innholdsfortegnelse. 

(Se bildene side 13 (bild 1), 17 (bild 2), 19 (bild 4), 21 (bild 3) for de motordeler som omtales i teksten).

1. Kontroll før start 

Motoren som De har kjøpt, er allerede prøvekjørt og justert fra fabrikken. Før De starter bør De, imidlertid, kontrollere at brennstoff finnes på tanken, at smøreolje i riktig mengde er forsvarlig blandet i bensinen, at brennstoffkranen er åpen (denne skal være stengt ved lengre stans).

2. Pedalkickstart 

a) Ta mopeden ned fra stativet og ta så i styret med begge hender. De har da gasshåndtaket i høyre hånd og gearhåndtaket i venstre. Ved gearhåndtaket sitter også clutchgrepet.

b) Er motoren kald, vri gasshåndtaket helt forover og trykk ned startstiften på forgasseren. Vri deretter håndtaket litt tilbake så at De kjenner motstand. 

Er motoren varm, vri gasshåndtaket først helt bakover og deretter halvveis forover. Startstiften skal da stå helt oppe. 

c) Før pedalen rundt bakover med foten til den stopper i horisontal stilling (bremse-stillingen). Det er det samme enten De velger høyre eller venstre pedal. 

d) Trekk inn clutchgrepet og vri gear-håndtaket bakover slik at De kobler inn 2 gear. Tallet 2 kommer da frem i ruten eller står ved merket på håndtaket. 

e) Slipp ut clutchgrepet og rugg sykkelen litt frem og tilbake så at De kjenner at 2 gear er inne. 

f) Trekk atter inn clutchgrepet og påse at De fremdeles holder gearhåndtaket vridd bakover så at 2 gear er inne. 

g) Tråkk pedalen forover og nedover. Skulle ikke motoren starte, før pedalen tilbake og tråkk ned igjen. Pass på at De beholder stillingene for gass, clutch og gear ifølge pkt. b og f. 

Etter litt øvelse pleier motoren å starte med en gang. 

h) Motoren går nu. Er motoren kald, vri gearhånd taket til midtstilling, og De kan slippe ut clutchgrepet, (Gearet står nå i fri) og tallet 0 kommer frem i ruten eller står ved merket. Motoren går da på tomgang. Det er best å gi litt gass, men ikke så meget at startstiften løfter seg nev-neverdig. La motoren gå en kort stund på tomgang så at den blir litt varm før De begynner å kjøre. Gi så full gass et øyeblikk så at startstiften løfter seg helt. Er motoren varm på forhånd kan De begynne å kjøre med en gang. 

3. Igangsetting av mopeden

a) Sjalt inn 1 gear ved at De holder clutchgrepet inne og vrir gearhåndtaket helt forover. Tallet 1 kommer frem i ruten eller står utenfor merket. Slipp clutchgrepet sakte ut samtidig som De gir gass ved å vri gasshåndtaket bakover. Motoren trekker da mopeden igang. 

Rus ikke motoren unødvendig. Pass isteden på at De gir tilstrekkelig gass i det øyeblikk De kjenner at clutchen tar og mopeden vil bevege seg. 

b) Sjalt inn 2. gear når De er kommet litt opp i hastighet, ved at De trekker clutchgrepet inn samtidig som De minsker gassen og vrir gearhåndtaket bakover. Slipp clutchgrepet ut igjen, samtidig som De gir gass. 

c) Nedgearing fra 2. til 1. gear under fart gjøres ved at De trekker inn clutchgrepet, og vrir gearhåndtaket forover og slipper ut clutchgrepet igjen. I sin alminnelighet skjer nedgearingen på grunn av at farten har minsket, f. eks. i gatekryss eller bratte bakker. De må da geare ned for å beholde motorens normale turtall og ytelse og for å unngå «hakking». 

Dersom De vil genre ned under relativt stor fart, skal De ikke slå gassen helt av under innsjaltingen av 1. gear. 

4. Start ved tråkking

De kan også starte på følgende måte: Legg inn 2 gear og slipp ut clutchgrepet. Trykk inn dekompresjonshåndtaket, som sitter på styret. Sett mopeden i gang med pedalene og slipp dekompresjonshåndtaket hvorved motoren starter. 

5. Stopp

For å stoppe motoren benyttes kortslutningsbryteren, som sitter på styret eller på lyskasteren. Motoren kan også stoppes ved at De åpner dekompresjonsventilen. Det er ikke bra å stoppe motoren ved å tvinge den ned i turtall. Sett gearet i fri og stopp den som beskrevet ovenfor. 

6. Tråkking og trilling av mopeden

Trekk alltid inn clutchgrepet hvis mopeden skal trilles bakover. Ved tråkking skal motoren stå i fri (merket 0 på gearhåndtaket). 

7. Gasspådrag

Når en Ønsket hastighet er nådd vil De merke at De kan vri gasshåndtaket litt forover og allikevel beholde den oppnådde hastighet. Gjør De dette vil bensin spares. 

8. Kjøring i unnabakker

Ved kjøring i unnabakker med ikke noe gasspådrog vil motoren få lite smøring fordi oljen tilføres motoren sammen med brenslet. Det er derfor tilrådelig ved lange utforkjøringer å gi gass noen ganger, samtidig som De holder clutchgrepet inne et øyeblikk. 

9. Innkjøringstid

Noen bestemt innkjøringstid er ikke nødvendig, men De bør ikke kjøre med full gass over lange strekninger de første 600 km, og motoren bør aldri gå med for lavt omdreiningstall. Under disse 600 km er det best å bruke bensin/olje blanding i forholdet 20 : 1, som nevnt under kapitlet om brennstoff og smøre midler. 

Engine  
      [Back/to Engine guide - Zündapp.] 
 
 

Bilde nr. 1.

Motorens clutch-side. 

1. Stillskrue med stoppemutter for forgasser-wire.

2. Klemskrue for forgasser.

3. Slangnippel for brennstoffinntak.

4. Lyddemper på innsugningsrøret. (Bortfaller på sykler med innsugning gjennom rammen). Mellom lyddemperen og forgasseren sitter luftfilteret. 

5. Stillskrue for tomgang. (Tomgangskruen).

6. Festeskruer for clutch-deksel.

7. Stillskrue med stoppmutter for clutch-wire.

8. Festeskrue for clutch-deksel.

9. Smørehull for trykkstift.

10. Festeskrue for clutch-deksel.

11. Smørehull for clutcharm.

12. Festeskrue for clutch-deksel.

 

 
 Ettersyn.  sid 14   Innholdsfortegnelse. 

(Se bilder -1-, -2-, -3-, -4-, -5-, -6-, -7- for de motordeler som omtales i teksten). 

1. Inspeksjoner

Ved vanlig kjøring og under vanlige kjøreforhold skal følgende skjema brukes: 

Første inspeksjon etter 300 km. 

1. Skruer og muttere trekkes til. 

2. Spill eller dødgang for clutch-armen kontrolleres event. justeres. 

3. Forgasser og luftfilter kontrolleres, event. renses, flottørkammerets skruer trekkes til. 

4. Tennpluggen renses, event. justeres. Elektrode avstand: 0.5 mm. 

5. Oljen i gearkassen skiftes. (Ca. 200 cm3 gearolje SAE 80.) 

6. Festeskruene for motor i ramme trekkes til. 

7. Topplokkskruer trekkes til. (Foretas ved kald motor). 

8. Tenningsanlegget kontrolleres. 

Annen inspeksjon etter 1200 km. 

1. Skruer og muttere trekkes til. 

2. Spill eller dødgang for clutch-armen kontrolleres, event. justeres. 

3. Forgasser og luftfilter kontrolleres, event. renses, flottørkammerets skruer trekkes til. 

4. Tennpluggen renses, event. justeres. Elektrode avstand: 0,5 mm. 

5. Oljen i gearkassen skiftes. (Ca. 200 cm3 gear olje SAE 80.) 

6. Festeskruer for motor i ramme trekkes til. 

7. Topplokkskruene trekkes til. (Foretas ved kald motor). 

8. Tenningsanlegget kontrolleres. 

Tredje inspeksjon etter 2500 km. 

1. Skruer og muttere trekkes til. 

2. Spill eller dødgang for clutch-arm kontrolleres, event. justeres. 

3. Forgasser og luftfilter kontrolleres, event. renses, flottørkammerets skruer trekkes til. 

4. Tennpluggen renses, event. justeres. Elektrodeavstand: 0,5 mm. 

5. Oljen i gearkassen kontrolleres, event. etterfylles. 

6. Festeskruene for motor i ramme trekkes til. 

7. Exhaustanlegg demonteres og renses. 

8. Topplokk demonteres og renses, samtidig renses exhaustkanal i cylinder. 

9. Tenningsanlegget kontrolleres. 

Etterfølgende inspeksjoner. 

Vi anbefaler regelmessige inspeksjoner etter hver 

2000 km, etter samme skjema som tredje inspeksjon. 

2. Rengjøring av luftfilteret

Et rent luftfilter øker motorens effekt, forlenger dens levetid og minsker brenselsforbruket. 

Luftfilteret må derfor tas ut og renses med jevne mellomrom, alt etter støvinnhold i luften. Det kan som oftest passe med en gang for hver kjørte 1000 km. 

Løs låsefjærene og skyv tilbake overgangsstykket eller innsugningsdemperen, deretter kan luftfilteret tas ut. Luftfilteret vaskes godt i bensin og settes inn med motorolje. La den overflødige oljen dryppe godt av før filteret settes på plass igjen. 

3. Justering av clutch

Ved kjøring skal clutchen overføre all kraft fra motoren til bakhjulet uten sluring. Ved stans og gearskifting skal den oppheve forbindelsen fullstendig. Ved igangsetting må den utligne betraktelige forskjeller i omdreiningshastigheten på motorens drivaksel og utgående kjedehjul. 

Disse funksjoner blir alltid sikkert utført, hvis clutchen blir riktig innstilt og en i rett tid sørger for å etterjustere for den minimale slitasje som oppstår i tidens løp. 

Nøyaktig justering foregår på denne måte: Se bilde 1

a) Kabeltrekket løses fra clutcharmen på motoren og en kontrollerer om enden på armen kan beveges lett ca. 5 mm. Hvis dette ikke er mulig, tas clutchdekslet av. Justeringen foregår da ved at en tar vekk en eller to distanseskiver som ligger mellom trykkstiften og akslingen. Dette bør et verksted utføre. 

b) Clutchtrekket justeres ved stillskruen. Slakken i kobeltrekket skal være 1 til 3 mm. 

4. Kontroll av tomgang

En rolig og langsom tomgang er en god attest både for motor og kjører. Dette oppnår en ved å justere tomgangsskruen på forgasseren nøyaktig. Justeringen må skje mens motoren er varm. Skru inn den fjærbelastede tomgangsskrue og start motoren. Vri gasshåndtaket forover så langt det går. Skru så ut tomgangsskruen til motoren går rolig og med lavt omdreiningstall. Normalt må tomgangsskruen skrues ca. 1 1/2 omdr. tilbake. 

5. Smøring av clutch-hus

Se bilde 1 pkt. 9 og 11.

De to smøresteder gis et par dråper hver 1000 km. 

6. Kontroll av oljen i gearkassen

 

Kontroller oljenivået hver 2000 km og etterfyll ved behov. Skift gjerne oljen, og skift den minst en gang om året, fortrinsvis hver vår. 

Når det gjelder motor type 255 finnes påfyllingshullet bak på motorens høyre side. Skru ut og tørk av peilestaven. Sett den i igjen og skru den helt ned. Skru atter ut peilestaven og ved riktig oljemengde skal nivået være ved merket, dvs. streken rundt den nedre delen av peilestaven. Oljenivået må ikke synke under peilestavens nedre endepunkt. 

Når oljenivået kontrolleres, må mopeden tas ned fra stativet. 

Hva motor type 257 angår er den på høyre side sett bakfra forsynt med et deksel som dekker både tennmagnet og påfyllingshullet. Ta av pedalarmen. Dette gjøres ved å løse mutteren på låsebolten og skru den ut på tuppen slik at enden av bolten dekkes av mutteren. Slå på mutteren til bolten løsner, skru av mutteren og fjern bolten, ta bort pedalarmen. Skru løs det lille stykket som sitter bakerst ved akslen til pedalarmen, fjern deretter hoveddekslet, og gå forøvrig frem som for motor 255.

----

Bilde nr. 2. 

Motoren sett ovenfra.

1. Tennplugg.

2. Festeskrue for deksel på forgasser.

3. Festeskrue for deksel på forgasser.

4. Forgasserens startstift (i nedtrykket stilling). «Choken

5. Wirefeste for gearskiftearm.

6. Peilestav og fyllehull for olje i gearkassen.

 Bilde nr. 2.     Innholdsfortegnelse. 
 
Bilde nr. 4.  Demontert forgasser. 
 

1. Stillskrue. 

2. Kontramutter. 

3. Deksel til blandingskammer. 

4. Spjeldfjær. 

5. Dysenål med låsefjær. 

6. Gasspjeld. 

7. Chokespjeld. 

8. Forgasserhus. 

9. Tetningsring. 

10. Luftfilter.

11. Overgangsstykke. 

12. Hoveddyse.

13. Tomgangskrue.

14. Fjær.

15. Bunnskrue.

16. Pakning.

17. Flottør.

18. Pakning.

19. Deksel til flottørkammer.

20. Pakning.

21. Slangenippel.

22. Pakning.

23. Skrue.

24. Klemskrue.

 

(Ettersyn.)

7. Rengjøring av forgasseren.

For at motoren skal arbeide driftssikkert, må forgasseren rengjøres hver 2000 km. Se bilde 4. Steng bensinkranen. Ta vekk overgangsstykket eller innsugningsdemperen og ta ut filteret. Skru løs de to skruene som holder blandingskammerets deksel. Løft dette opp hvorved chokespjeld, spjeldfjær, gassspjeld og' dysenål med låsefjær følger med. La alt sammen henge i wiren. Løs klemskruen og frigjør forgasseren fra motorens innsugningsrør. Skru løs slangenippelen, og ta ut flottøren som ligger løs i flottørkammeret. Skru løs hoveddysen. Rengjør alle delene i bensin. Dysene og flottørnålens sete må ikke rengjøres med spisse og harde gjenstander f. eks. en nål eller en metalltråd, men blåses rene. 

Detaljene settes deretter sammen igjen. Ved montering av slangenippelens festeskrue, må en påse at en pakning kommer under og en ovenpå slangenippelens tetningsflater. Glem' heller ikke pakningene mellom deksel og blandingskammer, og deksel og flottØrkammer. Chokespjeld, spjeldfjær, gasspjeld og dysenål med låsefjær demonteres fra dekslet bare hvis noen av disse deler eller wiren skal byttes ut. Demonteringen skjer ved at wiren trekkes ut av gasspjeldet. Ved monteringen igjen påse at lånefjæren kommer i foreskrevet hakk på dysenålen. 

Flyter forgasseren over, har det sannsynligvis lagt seg smuss i flottørnålventilen. Skru da av flottørkammerdekslet og gjør rent ventilsetet med en pensel eller lign. Ved monteringen av forgasseren på innsugningsrØret må en påse at forgasseren står loddrett. (Dvs. at startstiftens retning skal-være loddrett). 

8. Kontroll av tennpluggen

Løs tennkabelen fra tennpluggen. Skru tennpluggen ut og vask den i bensin. Kontroller elektrodeavstanden ved hjelp av en «føler»-lære. Avstanden skal være 0,5 mm. For stor avstand reduseres ved lette slag på sideelektroden med en liten hammer, eller ennå bedre, med et verktøy for elektrodejustering. 

9. Kontroll av tenningsanlegget

(Se bilde side -5, 6- og -7-).

Riktig avstand mellom stiftene på avbryterkontakten, og et riktig tennpunkt, er av avgjørende betydning for motorens ydelse og brennstoff-forbruk og sikrer rask start og jevn gang. 

Det er derfor viktig at disse ting kontrolleres til de foreskrevne tider, nemlig inspeksjon etter 300 km, 1200 km, 2500 km og deretter løpende inspeksjon med 3000 km's mellomrom. 

Hvis en ikke er absolutt fagmann på området, bør dette kontrollog justeringsarbeide overlates til et verksted som har det nødvendige utstyr og kvalifisert personell til en slik oppgave. 

Justeringen foregår på følgende måte: 

a) Dekslet over tennmagneten tas av. 

b) Svinghjulet dreies i pilretningen inntil avbryter kontakten har åpnet helt. (Av hensyn til instruksjonen er tennmagneten på bilde -6- vist uten svinghjul. Alle justeringer må imidlertid foretas med svinghjulet påmontert). 

Stiftenes kontaktpunkter må være rene og glatte, uten tegn til forbrenning. 

Kontaktpunktene renses med bensin, og eventuelt glattes med en kontaktfil, med etterfølgende rensning. 

Avstanden mellom stiftene skal være 0.3-0.4 mm. Avstanden måles ved hjelp av en «føler»lære, som under målingen skal gli lett mellom stiftene. I tilfelle avstanden er for stor eller for liten, løser en festeskruen for kontaktplaten, og innstiller den riktige avstanden mellom stiftene ved hjelp av justeringsskruen. 

Festeskruen trekkes så til igjen. 

c) Ved innstilling av tennpunktet dreies svinghjulet i pilretningen slik at merket på svinghjulet for tennpunktet står ca. 2-3 mm foran det tilsvarende merke på motorblokken. I denne stilling ligger stiftene nå mot hverandre. Man løfter avbryterarmen og stikker et tynt metallfolie (0,03-0,05 mm tykt) mellom kontaktpunktene. Svinghjulet dreies videre i pilretningen inntil merket for tennpunktet står ovenfor merket på motorblokken. 

Motor  

I denne stilling må avbryterkontakten begynne å åpne, dvs. at metallfoliet mellom stiftene må kunne trekkes lett ut. I tilfelle dette skjer før eller etter denne stilling, må tenningspunktet innstilles påny. Dette gjøres ved at svinghjulet dreies til utgangsstilling, fundamentplatens festeskruer løses, og platen dreies inntil avbryterkontakten åpner i rett tid. Dette kontrolleres med at metallfoliet lett kan trekkes ut når de to merkene står overfor hverandre. Festeskruene for fundamentplaten trekkes så til igjen, og til slutt settes dekslet over magneten på plass. 

10. Rengjøring av exhoustsysternet

En Totaktmotors ydelse og brennstoff-forbruk avhenger i høy grad av trykkforholdene i exhaustsystemet. Rengjøring etter hver 3000 km må derfor alltid utføres. 

Dette arbeidet bør utføres ved et dertil egnet verksted. 

--

Bilde nr. 3.

Motorens magnetside.

1. Peilestav og fyllehull for olje i gearkassen.

2. Wirefeste for gearskiftearm.

3. Forgasser.

4. Dekompresjonsventil.

5. Deksel for tennmagnet.

 Bilde nr. 3.  Innholdsfortegnelse. [Motor guide.] 
 
 

Bilde nr. 5.  Tennmagnet. sid 22

1. Polsko for lysspole. 

2. Festeskrue for lysspole. 

3. Avbryterkontaktens tenningsstifter. 

4. Kontaktplate. 

5. Festeskrue for fundamentplate. 

6. Festeskrue for tennspole. 

7. Justeringsskrue for avbryterkontakt. 

8. Mutter for svinghjul. 

 

Bilde nr. 6.   Tennmagnet med avmontert svinghjul. sid 23

1. Fundamentplate.

2. Festeskrue for fundamentplate.

3. Festeskrue for kontaktplate.

4. Avbryterarm.

5. Avbryterkontaktens tenningsstifter.

6. Festeskrue for fundamentplate.

7. Festeskrue for tennspole.

8. Justeringsskrue for avbryterkontakten.

 

 
  Innholdsfortegnelse. 
    

Bilde nr. 7.  Justering av tenningen.  sid 24-25

1. Merke som angir tennpunktet.

2. Merke som angir stemplets øvre dødpunkt.

3. Svinghjul.

4. Innstillingsmerke på motorblokk.

--

Motorfeil. sid 27

1. Motoren starter ikke.

Grunn:

Intet brennstoff i tanken. 

Brennstoffkranen ikke åpen. 

Lufthullet i tanklokket tilstoppet. 

Brennstoff-filteret i tanken er tett. 

Flottørnålen har hengt seg opp. 

Tilstoppet dyse. 

Startstiften ikke brukt ved kald motor.

Tilsmusset tennplugg, for stor elektrodeavstand. 

Løs eller defekt tennkabel. 

Kortslutning i avbrytersystemet. 

Stiftene på avbryterkontakten smussige eller brente.

2. Motoren starter, men stopper etter kort tid.

Grunn:

Forgasseren tom. Brennstoffkran ikke åpnet.

3. Motoren starter, men stopper når man gir gass.

Bilde nr. 7.

Grunn:

Motoren ennå for kald.

Tilsmusset tennplugg, for stor elektrodeavstand. 

Løs eller defekt tennkabel. 

Kortslutning i avbrytersystemet. 

Stiftene på avbryterkontakten smussige eller brente.

2. Motoren starter, men stopper etter kort tid.

Grunn:

Forgasseren tom. Brennstoffkran ikke åpnet.

3. Motoren starter, men stopper når man gir gass.

Grunn:

Motoren ennå for kald.

4. Motoren starter, men < skyter» i forgasseren når man gir gass.

Grunn:

Motoren ennå for kald.

Tilstoppet dyse.

Tilstoppet brennstoffledning.

Utett innsugningsrør.

Tennpunktet for sent.

Defekt tennspole eller kondensator.

5. Motoren arbeider uregelmessig.

Grunn:

Luftfilter eller brennstoffledning delvis tilstoppet. 

Feil stilling av dysenålen i gasspjeld. 

Tennpluggen smussig eller brent. 

Feil tenning. 

Overslag i tennkabel. 

Smuss i forgasseren. 

Kabelskoen løs på tennpluggen.

6. Motoren banker. 

Grunn: 

For tidlig tenning.

Glødetenning på grunn av sot eller forkoksninger på stempeltoppen. 

Tennpluggen har feil varmeverdi.

Dårlig bensin (alkoholtilsetninger er skadelig). 

7. Motoren blir for varm. 

Grunn: 

Feil tennpunkt.

Dårlig olje eller for lite olje i brennstoffet.

Forkoksninger i exhaustkanal, exhaustrør eller exhaustpotte. 

Dårlig kjøling på grunn av sterkt smussige kjøleribber. 

8. Motoren løper til enkelte tider plutselig opp i høye turtall. 

Grunn: 

Clutchen glipper på grunn av manglende «spill» på clutcharmen eller ved slitte koblingslameller. 

9. Dårlig motoreffekt. 

Grunn: 

For liten fortenning.

Forgasserfeil. Delvis tilstoppet luftfilter.

Forkoksninger i exhaustkonal, exhaustrør eller exhaustpotte. 

Dårlig tettning på grunn av fastbrente stempelringer ved bruk av uegnet smøreolje, defekt topplokkpakning, utette pakninger for helholdsvis exhaustrør og innsugningsrør. 

Dekompresjonsventilen er utett.

10. Motoren går i fire-takt. 

Grunn: 

Feil brennstoffblanding. (For mye olje). 

For stor dyse innsatt. 

Flottørnålen har hengt seg opp. 

Flottøren eller flottørnålen tetter ikke. Smussig luftfilter. 

Feil tennpunkt. 

11. For høyt brennstoff-forbruk. 

Grunn: 

Lekkasje i brennstoffsystemet. 

Feil tennpunkt. 

Tilstoppet exhaustsystem. 

For stor dyse innsatt.

 
 Innholdsfortegnelse.  
 

Garantispørsmål.

Hver motor garanteres på vanlige betingelser ved et garantibevis som utstedes på en av følgende to måter: 

1. Mopedleverandøren (fabrikanten) utsteder et garantibevis som gjelder for både sykkel og motor og sørger for at De får dette bevis. 

eller

2. Raufoss Ammunisjonsfabrikker utsteder et garantibevis for motoren, «Garantikort». Dette vil De få oversendt til Dem ved å følge forskriftene i punkt a og b. Ved eventuelle reklamasjoner skal De gå frem etter punkt c. 

a. Med hver motor (moped) følger det med et kort «Anmodning om garantikort». Vær nøye med at dette blir fyllt ut riktig og fullstendig. 

Motornummeret finner De nederst på typeskiltet på motoren. 

Rubrikkene « Gar.kort sendt» og «Sign» fylles ut av Raufoss Ammunisjonsfabrikker. 

For at garantien skal gjelde, må kortet i utfylt stand snarest sendes inn til Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Dette skjer enklest ved at kortet fylles ut når forhandleren leverer motoren (mopeden). 

b. Så snart kortet er kommet til Raufoss utsteder Raufoss Ammunisjonsfabrikker et nytt kort «Garantikort», som blir oversendt direkte til Dem. 

c. Dersom det oppstår feil på motoren som De mener faller inn under garantien, ta med garantikortet, og vend Dem til Deres forhandler med mopeden. Viser det seg at det er et garantitilfelle vil feilen bli rettet i samsvar med betingelsene på garantikortet. 

d. Vi gjør Dem spesielt oppmerksom på at første og annen inspeksjon, i henhold til denne bok, må utføres for at garantien skal gjelde. Etter hver inspeksjon skal forhandleren attestere på garantikortet.