|
||||||
- - - - - - - - - - - - - | ||||||
|
||||||
N2 | ||||||
|
||||||
|
||||||
F O R O R D sid 5 Til eieren av moped med Raufoss-Zündapp motor. Denne instruksjonsbok gir Dem først og fremst råd og veiledning i vanlig bruk og stell av motoren, foruten også å gi Dem de opplysninger som er nødvendige for å foreta justeringer og for å utbedre mindre feil. Eventuelle større reparasjoner som krever delvis eller hel demontering av motoren, bør overlates til spesialverksted. Boken omhandler ikke sykkelen, da Raufoss-Zündappmotorene forekommer i sykler av forskjellige merker. Av praktiske grunner er det, imidlertid, tatt med så meget om bruk av sykkelen at det bør være mulig å lære seg å kjøre de fleste mopeder ved hjelp av bokens instruksjoner. Vi anbefaler Dem å lese nøye igjennom boken, og gjør Dem spesielt oppmerksom på kapitlet om «GARANTISPØRSMÅL». Forat garantien skal gjelde, må De kjøre og etterse motoren på forskriftsmessig måte. De vil da også få den største gleden av motoren. Raufoss-motoren type 255 og 257 er bygget på lisens fra den verdenskjente tyske fabrikk, Zündapp-Werke, München. Sylinderen er framstillet i lettmetall etter de mest moderne metoder med hårdforkrommede vegger. Stemplet er av en spesiallegering med ekstra stor slitestyrke, og har samme utvidelseskoefissient som sylinderen. Veivakselen har 3 opplagringer og er nøye utbalansert. Det finnes ikke kjeder i motoren. Dette er gjort mulig ved en høyverdig planetdrift i gearboksen. Ved en spesiell konstruksjon og bearbeidning av tannhjulene i drivverket har motoren en uvanlig stille gang. Under kjøring i høygear er det kun 2 tannhjul som er belastet. Slitasjen på tannhjulene forØvrig er derfor minimal. Motoren er framstillet av de beste materialer og under nøye kontroll, og vi legger avgjørende vekt på at motorens kvalitet til en hver tid er av høyeste klasse. Vi vil også bygge opp en førsteklasses serviceorganisasjon så at eiere av mopeder med Raufoss-Zundopp-mototorer skal få utfart service- og reparasjonsarbeide hvor de enn befinner seg i landet. Dersom det overhodet er mulig å gjennomføre, vil en liste med navn og adresser på av oss autoriserte service-verksteder bli å få hos forhandlerne fra våren 1957. Vi Ønsker Dem hjertelig tillykke med Raufoss-Zundappmotoren og håper at den vil være Dem til glede og nytte i mange år fremover. RAUFOSS AMMUNISJONSFABRIKKER
|
||||||
|
||||||
Konstruksjon: 1 sylindret, luftovkjølt. Arbeidsgang: 2-takt. Sylinderspyling: Vendespyling med flatt stempel. Slagvolum: Ca. 50 cm3. Sylinderdiam: 39 mm. Slaglengde: 41.8 mm. Kompresjonsforhold: 1 : 6.5. Toppytelse: ca. 2 HK ved ca. 5500 omdr./min. Brennstoff-forbruk: ca. 1.5 ltr pr. 100 km. Tennings- og Noris svinghjulsmagnet, med delt lysanlegg lysspole, 17 Watt, 6 volt. Lyskaster 15/ 15 Watt 6 volt. Baklys 2 Watt 6 volt. Fortenning: ca. 3 mm før øvre dødpunkt. Avbryterkontakt: 0.3-0.4 mm åpning. Tennplugg: Bosch W 175 T I 14 mm, 0.5 mm elektrodeavstand, eller tennplugg med tilsvarende egenskaper. Forgasser Forgassertypen som benyttes er avhengig av motorens innbygning i sykkelen. For motorer med luftinnsug gjennom ramme benyttes: Bing 1/12/51 med startautomatikk. Hoveddyse: 54, eventuelt 56. Nåledyse: 2.15. Nålestilling: Vanligvis 2. spor ovenfra. For motorer med innsug direkte gjennom lyddemper på forgasser benyttes: Bing 1 / 12/59 med startautomatikk. Hoveddyse: 58. Nåledyse: 2.15. Nålestilling: Vanligvis 4. spor ovenfra. Kraftoverføring Gear: Planetgear med 2 utvekslinger og fristilling. Utveksling: 1. gear 1 : 5,38 alt. 1 : 6,22. 2. gear 1 : 3,72 alt. 1 : 4,32. Clutch 3 platers tørrlamellkobling. Utgående kjedehjul 11 eller 12 tenner, for rullekjede 1 /2" x 3/ 16", 7.8 mm ruller. Vekt av motoren: ca. 8,5 kg. Brennstoff: Bensin/olje, forhold 25: 1. Underde første 600 km brukes 20: 1. Smøring: a) Motoren smøres av oljen i bensinen. Totaktolje bør benyttes. b) Gearboks: Oljemengde ca. 200 cm3, dvs. ca. 2 dl. Gearolje SAE 80. (Se også neste kapitel.)
|
||||||
|
||||||
1. Brennstoff De skal bruke vanlig bensin (ikke kraftbensin) som tilsettes totaktolje «selvblandende olje» i forholdet 25 deler bensin til 1 del olje, dvs. 1 dcl olje til 2,5 ltr. bensin. Selv om De benytter totaktolje, bør De for sikkerhets skyld påse at olje og bensin blandes godt før brennstoffet fylles på tanken. Dersom De ikke kan få totaktolje, kan De bruke motorolje, viskositet SAE 50, i samme forhold som ovenfor. I dette tilfelle må bensinen og oljen blandes grundig - helst i en blandekanne - før brennstoffet fylles på tanken. Under de første 600 km bør De bruke 20 deler bensin til 1 del olje, dvs. 1 dcl. olje til 2 ltr bensin. 2. Smøremiddel for motoren Sylinder, loger for stempelbolt, veivlager og rammelagere smøres av oljen som er blandet i bensinen. Ved lengere bortsetting av mopeden, og spesielt ved kjøring i den kalde årstiden, bruk gjerne litt Desolit eller Drygas i brennstoffet for å hindre vanndannelser i brennstoffsystemet. 3. Smøremiddel for gearboksen Motorene leveres med olje påfylt i gearboksen, ca. 2 dcl. Bruk god gearolje av viskositet SAE 80. De må ikke bruke hypoid-gearolje. Dersom De ikke kan få gearolje, kan De bruke motorolje SAE 50. (Se videre «ETTERSYN» for skifting av olje. (Se side 14).
|
||||||
|
||||||
(Se bildene side 13 (bild 1), 17 (bild 2), 19 (bild 4), 21 (bild 3) for de motordeler som omtales i teksten). 1. Kontroll før start Motoren som De har kjøpt, er allerede prøvekjørt og justert fra fabrikken. Før De starter bør De, imidlertid, kontrollere at brennstoff finnes på tanken, at smøreolje i riktig mengde er forsvarlig blandet i bensinen, at brennstoffkranen er åpen (denne skal være stengt ved lengre stans). 2. Pedalkickstart a) Ta mopeden ned fra stativet og ta så i styret med begge hender. De har da gasshåndtaket i høyre hånd og gearhåndtaket i venstre. Ved gearhåndtaket sitter også clutchgrepet. b) Er motoren kald, vri gasshåndtaket helt forover og trykk ned startstiften på forgasseren. Vri deretter håndtaket litt tilbake så at De kjenner motstand. Er motoren varm, vri gasshåndtaket først helt bakover og deretter halvveis forover. Startstiften skal da stå helt oppe. c) Før pedalen rundt bakover med foten til den stopper i horisontal stilling (bremse-stillingen). Det er det samme enten De velger høyre eller venstre pedal. d) Trekk inn clutchgrepet og vri gear-håndtaket bakover slik at De kobler inn 2 gear. Tallet 2 kommer da frem i ruten eller står ved merket på håndtaket. e) Slipp ut clutchgrepet og rugg sykkelen litt frem og tilbake så at De kjenner at 2 gear er inne. f) Trekk atter inn clutchgrepet og påse at De fremdeles holder gearhåndtaket vridd bakover så at 2 gear er inne. g) Tråkk pedalen forover og nedover. Skulle ikke motoren starte, før pedalen tilbake og tråkk ned igjen. Pass på at De beholder stillingene for gass, clutch og gear ifølge pkt. b og f. Etter litt øvelse pleier motoren å starte med en gang. h) Motoren går nu. Er motoren kald, vri gearhånd taket til midtstilling, og De kan slippe ut clutchgrepet, (Gearet står nå i fri) og tallet 0 kommer frem i ruten eller står ved merket. Motoren går da på tomgang. Det er best å gi litt gass, men ikke så meget at startstiften løfter seg nev-neverdig. La motoren gå en kort stund på tomgang så at den blir litt varm før De begynner å kjøre. Gi så full gass et øyeblikk så at startstiften løfter seg helt. Er motoren varm på forhånd kan De begynne å kjøre med en gang. 3. Igangsetting av mopeden a) Sjalt inn 1 gear ved at De holder clutchgrepet inne og vrir gearhåndtaket helt forover. Tallet 1 kommer frem i ruten eller står utenfor merket. Slipp clutchgrepet sakte ut samtidig som De gir gass ved å vri gasshåndtaket bakover. Motoren trekker da mopeden igang. Rus ikke motoren unødvendig. Pass isteden på at De gir tilstrekkelig gass i det øyeblikk De kjenner at clutchen tar og mopeden vil bevege seg. b) Sjalt inn 2. gear når De er kommet litt opp i hastighet, ved at De trekker clutchgrepet inn samtidig som De minsker gassen og vrir gearhåndtaket bakover. Slipp clutchgrepet ut igjen, samtidig som De gir gass. c) Nedgearing fra 2. til 1. gear under fart gjøres ved at De trekker inn clutchgrepet, og vrir gearhåndtaket forover og slipper ut clutchgrepet igjen. I sin alminnelighet skjer nedgearingen på grunn av at farten har minsket, f. eks. i gatekryss eller bratte bakker. De må da geare ned for å beholde motorens normale turtall og ytelse og for å unngå «hakking». Dersom De vil genre ned under relativt stor fart, skal De ikke slå gassen helt av under innsjaltingen av 1. gear. 4. Start ved tråkking De kan også starte på følgende måte: Legg inn 2 gear og slipp ut clutchgrepet. Trykk inn dekompresjonshåndtaket, som sitter på styret. Sett mopeden i gang med pedalene og slipp dekompresjonshåndtaket hvorved motoren starter. 5. Stopp For å stoppe motoren benyttes kortslutningsbryteren, som sitter på styret eller på lyskasteren. Motoren kan også stoppes ved at De åpner dekompresjonsventilen. Det er ikke bra å stoppe motoren ved å tvinge den ned i turtall. Sett gearet i fri og stopp den som beskrevet ovenfor. 6. Tråkking og trilling av mopeden Trekk alltid inn clutchgrepet hvis mopeden skal trilles bakover. Ved tråkking skal motoren stå i fri (merket 0 på gearhåndtaket). 7. Gasspådrag Når en Ønsket hastighet er nådd vil De merke at De kan vri gasshåndtaket litt forover og allikevel beholde den oppnådde hastighet. Gjør De dette vil bensin spares. 8. Kjøring i unnabakker Ved kjøring i unnabakker med ikke noe gasspådrog vil motoren få lite smøring fordi oljen tilføres motoren sammen med brenslet. Det er derfor tilrådelig ved lange utforkjøringer å gi gass noen ganger, samtidig som De holder clutchgrepet inne et øyeblikk. 9. Innkjøringstid Noen bestemt innkjøringstid er ikke nødvendig, men De bør ikke kjøre med full gass over lange strekninger de første 600 km, og motoren bør aldri gå med for lavt omdreiningstall. Under disse 600 km er det best å bruke bensin/olje blanding i forholdet 20 : 1, som nevnt under kapitlet om brennstoff og smøre midler. |
||||||
Engine | ||||||
|
||||||
|
||||||
|
||||||
(Se bilder -1-, -2-, -3-, -4-, -5-, -6-, -7- for de motordeler som omtales i teksten). 1. Inspeksjoner Ved vanlig kjøring og under vanlige kjøreforhold skal følgende skjema brukes: Første inspeksjon etter 300 km. 1. Skruer og muttere trekkes til. 2. Spill eller dødgang for clutch-armen kontrolleres event. justeres. 3. Forgasser og luftfilter kontrolleres, event. renses, flottørkammerets skruer trekkes til. 4. Tennpluggen renses, event. justeres. Elektrode avstand: 0.5 mm. 5. Oljen i gearkassen skiftes. (Ca. 200 cm3 gearolje SAE 80.) 6. Festeskruene for motor i ramme trekkes til. 7. Topplokkskruer trekkes til. (Foretas ved kald motor). 8. Tenningsanlegget kontrolleres. Annen inspeksjon etter 1200 km. 1. Skruer og muttere trekkes til. 2. Spill eller dødgang for clutch-armen kontrolleres, event. justeres. 3. Forgasser og luftfilter kontrolleres, event. renses, flottørkammerets skruer trekkes til. 4. Tennpluggen renses, event. justeres. Elektrode avstand: 0,5 mm. 5. Oljen i gearkassen skiftes. (Ca. 200 cm3 gear olje SAE 80.) 6. Festeskruer for motor i ramme trekkes til. 7. Topplokkskruene trekkes til. (Foretas ved kald motor). 8. Tenningsanlegget kontrolleres. Tredje inspeksjon etter 2500 km. 1. Skruer og muttere trekkes til. 2. Spill eller dødgang for clutch-arm kontrolleres, event. justeres. 3. Forgasser og luftfilter kontrolleres, event. renses, flottørkammerets skruer trekkes til. 4. Tennpluggen renses, event. justeres. Elektrodeavstand: 0,5 mm. 5. Oljen i gearkassen kontrolleres, event. etterfylles. 6. Festeskruene for motor i ramme trekkes til. 7. Exhaustanlegg demonteres og renses. 8. Topplokk demonteres og renses, samtidig renses exhaustkanal i cylinder. 9. Tenningsanlegget kontrolleres. Etterfølgende inspeksjoner. Vi anbefaler regelmessige inspeksjoner etter hver 2000 km, etter samme skjema som tredje inspeksjon. 2. Rengjøring av luftfilteret Et rent luftfilter øker motorens effekt, forlenger dens levetid og minsker brenselsforbruket. Luftfilteret må derfor tas ut og renses med jevne mellomrom, alt etter støvinnhold i luften. Det kan som oftest passe med en gang for hver kjørte 1000 km. Løs låsefjærene og skyv tilbake overgangsstykket eller innsugningsdemperen, deretter kan luftfilteret tas ut. Luftfilteret vaskes godt i bensin og settes inn med motorolje. La den overflødige oljen dryppe godt av før filteret settes på plass igjen. 3. Justering av clutch Ved kjøring skal clutchen overføre all kraft fra motoren til bakhjulet uten sluring. Ved stans og gearskifting skal den oppheve forbindelsen fullstendig. Ved igangsetting må den utligne betraktelige forskjeller i omdreiningshastigheten på motorens drivaksel og utgående kjedehjul. Disse funksjoner blir alltid sikkert utført, hvis clutchen blir riktig innstilt og en i rett tid sørger for å etterjustere for den minimale slitasje som oppstår i tidens løp. Nøyaktig justering foregår på denne måte: Se bilde 1. a) Kabeltrekket løses fra clutcharmen på motoren og en kontrollerer om enden på armen kan beveges lett ca. 5 mm. Hvis dette ikke er mulig, tas clutchdekslet av. Justeringen foregår da ved at en tar vekk en eller to distanseskiver som ligger mellom trykkstiften og akslingen. Dette bør et verksted utføre. b) Clutchtrekket justeres ved stillskruen. Slakken i kobeltrekket skal være 1 til 3 mm. 4. Kontroll av tomgang En rolig og langsom tomgang er en god attest både for motor og kjører. Dette oppnår en ved å justere tomgangsskruen på forgasseren nøyaktig. Justeringen må skje mens motoren er varm. Skru inn den fjærbelastede tomgangsskrue og start motoren. Vri gasshåndtaket forover så langt det går. Skru så ut tomgangsskruen til motoren går rolig og med lavt omdreiningstall. Normalt må tomgangsskruen skrues ca. 1 1/2 omdr. tilbake. 5. Smøring av clutch-hus Se bilde 1 pkt. 9 og 11. De to smøresteder gis et par dråper hver 1000 km. 6. Kontroll av oljen i gearkassen |
||||||
|
||||||
Bilde nr. 4. Demontert forgasser. | ||||||
|
||||||
7. Rengjøring av forgasseren. For at motoren skal arbeide driftssikkert, må forgasseren rengjøres hver 2000 km. Se bilde 4. Steng bensinkranen. Ta vekk overgangsstykket eller innsugningsdemperen og ta ut filteret. Skru løs de to skruene som holder blandingskammerets deksel. Løft dette opp hvorved chokespjeld, spjeldfjær, gassspjeld og' dysenål med låsefjær følger med. La alt sammen henge i wiren. Løs klemskruen og frigjør forgasseren fra motorens innsugningsrør. Skru løs slangenippelen, og ta ut flottøren som ligger løs i flottørkammeret. Skru løs hoveddysen. Rengjør alle delene i bensin. Dysene og flottørnålens sete må ikke rengjøres med spisse og harde gjenstander f. eks. en nål eller en metalltråd, men blåses rene. Detaljene settes deretter sammen igjen. Ved montering av slangenippelens festeskrue, må en påse at en pakning kommer under og en ovenpå slangenippelens tetningsflater. Glem' heller ikke pakningene mellom deksel og blandingskammer, og deksel og flottØrkammer. Chokespjeld, spjeldfjær, gasspjeld og dysenål med låsefjær demonteres fra dekslet bare hvis noen av disse deler eller wiren skal byttes ut. Demonteringen skjer ved at wiren trekkes ut av gasspjeldet. Ved monteringen igjen påse at lånefjæren kommer i foreskrevet hakk på dysenålen. Flyter forgasseren over, har det sannsynligvis lagt seg smuss i flottørnålventilen. Skru da av flottørkammerdekslet og gjør rent ventilsetet med en pensel eller lign. Ved monteringen av forgasseren på innsugningsrØret må en påse at forgasseren står loddrett. (Dvs. at startstiftens retning skal-være loddrett). 8. Kontroll av tennpluggen Løs tennkabelen fra tennpluggen. Skru tennpluggen ut og vask den i bensin. Kontroller elektrodeavstanden ved hjelp av en «føler»-lære. Avstanden skal være 0,5 mm. For stor avstand reduseres ved lette slag på sideelektroden med en liten hammer, eller ennå bedre, med et verktøy for elektrodejustering. 9. Kontroll av tenningsanlegget (Se bilde side -5, 6- og -7-). Riktig avstand mellom stiftene på avbryterkontakten, og et riktig tennpunkt, er av avgjørende betydning for motorens ydelse og brennstoff-forbruk og sikrer rask start og jevn gang. Det er derfor viktig at disse ting kontrolleres til de foreskrevne tider, nemlig inspeksjon etter 300 km, 1200 km, 2500 km og deretter løpende inspeksjon med 3000 km's mellomrom. Hvis en ikke er absolutt fagmann på området, bør dette kontrollog justeringsarbeide overlates til et verksted som har det nødvendige utstyr og kvalifisert personell til en slik oppgave. Justeringen foregår på følgende måte: a) Dekslet over tennmagneten tas av. b) Svinghjulet dreies i pilretningen inntil avbryter kontakten har åpnet helt. (Av hensyn til instruksjonen er tennmagneten på bilde -6- vist uten svinghjul. Alle justeringer må imidlertid foretas med svinghjulet påmontert). Stiftenes kontaktpunkter må være rene og glatte, uten tegn til forbrenning. Kontaktpunktene renses med bensin, og eventuelt glattes med en kontaktfil, med etterfølgende rensning. Avstanden mellom stiftene skal være 0.3-0.4 mm. Avstanden måles ved hjelp av en «føler»lære, som under målingen skal gli lett mellom stiftene. I tilfelle avstanden er for stor eller for liten, løser en festeskruen for kontaktplaten, og innstiller den riktige avstanden mellom stiftene ved hjelp av justeringsskruen. Festeskruen trekkes så til igjen. c) Ved innstilling av tennpunktet dreies svinghjulet i pilretningen slik at merket på svinghjulet for tennpunktet står ca. 2-3 mm foran det tilsvarende merke på motorblokken. I denne stilling ligger stiftene nå mot hverandre. Man løfter avbryterarmen og stikker et tynt metallfolie (0,03-0,05 mm tykt) mellom kontaktpunktene. Svinghjulet dreies videre i pilretningen inntil merket for tennpunktet står ovenfor merket på motorblokken. |
||||||
Motor | ||||||
|
||||||
|
||||||
|
||||||
|
||||||
|
||||||
Innholdsfortegnelse. | ||||||
|
||||||