Det heter at den ikke venter forgjeves som venter på
noe godt.
Vi skal ikke foregripe begivenhetenes
gang, men bare
konstatere at vi grunnen hade ventet lenge på Raufoss-Mopeden. Det er
da også forståelig at en moped av denne typen må gjennomprøves nøye
for den slipper ut av konstruktørenes hender.
Å se til virker
Raufoss-Mopeden heller tung. Vi har sett mer elegante typer, men på den
annen side skal vi mer enn villig innrømme at spinkel eleganse ikke er
alt i denne bransjen. Vi for vår del foretrekker soliditet og kraftig
konstruksjon. Raufoss-Mopeden virker tillitvekkende slik.
La oss
bare ta en ganske liten oppramsing av "ryggradens"
komponenter: 3 mm eiker i hjulene, såkalt langsvinggaffel foran med
teleskopiske og dobbeltvirkende fjærben, rammekonstruksjonen ganske
interessant i sin kombinering av rør i forpartiet og selvbærende
stålplatekonstruksjon i bakstykket, bakgaffel og gaffelopphengning der
i stil med det øvrige.
Når det
gjelder mopeder og andre kjøretøyer hvor man sitter »utendørs«, ser
vi alltid meget noye på de ting som kan bidra til en smule komfort. Sølesprut
er man godt beskyttet mot på Raufoss-Mopeden. Skjermene er solide og
dype med skvettsider trukket helt ut til slutten av dem. Forskjermen følger
hjulet.
Kjørestillingen er hehagelig og god, og kroppens tyngdefordeling
mellom sete og styre er valgt slik at unødig tretthet i ryggen
unngås lengst mulig. Avfjæringen er førsteklasses. I det hele
tatt føler vi oss vel oppå Rafoss-Mopeden, og inntrykket
fortar seg ikke når vi starter opp og gir gass.
Giringen er
grei,
og giret virker sikkert og lett. Toppfarten later til å ligge på
noe over 55 kmt., og det er ingen vanskelighet å holde jevn fart
selv i nokså kupert terreng - atter et pluss for giret. Etter vår
mening er gjennomsnittsfarten en god indikator på en mopeds
effektivitet, og der ligger Raufoss-Mopeden godt an. Den er en
landeveissluker av rang og burde bli populær blant langtursfarere.
Fabrikkens
folk har låst gasshåndtaket slik at det ikke går tilbake av seg selv,
og med politiets velsignelse - håper vi, det tjener jo saken! - slipper
vi styret. Alt i orden. Vi kan bare konstatere at trygghetsfølelsen
ikke forlater oss, selv ikke på meget ujevn vei. Dette er en ting
konstruktørene burde være stolte av.
Motoren framstiller Raufoss på
lisens fra Zündapp-Werke.
Vi skal ikke gå i detaljer her da motoren er
kjent og beskrevet fra forrige sesong, men bare nevne at den har 3
platers torlamellclutch og planetgir - det siste en meget elegant løsning
av gir i en mopedmotor. Den hårdforkromede lettmetallsylinderen
fortjener imidlertid nærmere omtale. Krom er et ualminnelig slitesterkt
materiale. Det er derfor grunn til å feste lit tu fabrikkens påstand
om at sylinderen er praktisk talt uslitelig dersom motoren behandles
forskriftsmessig. Med dette menes at brennstoffblandingen må holdes i
riktig forhold, og at det ikke må komme fremmedlegemer inn i
sylinderen, noe som meget lett kan skje om man er skjødesløs under
rengjøringen.
Det kanskje mest interessante er at
utvidelseskoeffisienten for stempel og sylinder er den samme, og at en
slik sylinder har en meget god varmeavledningsevne. I praksis vil
dette få betydning for motoren under lange stigninger. Av samme grunn
taper heller ikke motoren effekt selv ved uvanlig hård belastning. Og
derfor, sier selskapet, har vi sløyfet viftekjølingen og innspart
effekt tapet. Vi anmerker at det er selskapet og ikke vi som sier det,
men det forekommer oss at de har dekning for det.
Først nå - etter at vi har fartet litt omkring på mopeden
kommer
vi på at vi faktisk ikke har studert lakken og
eksteriøret noe større. Vi hopper av og tar den i
beskuelse. Denne fargekombinasjonen kaller
fabrikken "metallic/gull". Den leveres
bare i denne utførelsen som tar seg moderne og
lekker ut. Denne fargestandardiseringen letter og
rimeliggjør også service- og reservedeltjenesten.
Kjedekassen er lukket, den inneholder et forsterket
mopedkjede. Forøvrig er mopeden godt innkapslet der
den skal være det - uten at det virker overdrevet.
Men en ting festet vi oss ved da vi hoppet av og
parkerte, og det ergret oss litt i forbindelse med
dette ellers så gjennomførte solide produktet.
Parkeringsstøtten virket ikke. Det vil si den
virket nok, men den var for liten, og tilfeldigvis
var det nokså ujevnt der vi stoppet, og så ble den
for kort. Vi måtte trille et lite stykke unna. Det
må rettes på til neste gang. På jevn gate er den
all right.
Vi
kan selvfølgelig ikke garantere noe som
helst i forbindelse med Raufoss-Mopeden, men
vi kan ikke forstå annet enn at den er et
meget vellykket norsk produkt. Det er ikke
hver dag en norsk bedrift tar opp kampen i
en såpass vanskelig og hård bransje som
denne, og det er hyggelig å kunne gratulere
med tiltaket og virkelig mene det!
|