Raufoss.[58-59]

• Årets stora nyhet, 110.

• Mopedscooter 110.

• Raufoss - Roma tur/retur.

• Test tur i Teknikk og hobby.

Raufoss. [60-61] 

110, 111. Jern- og Metallarbeideren.

Raufoss. [60-65] 

112, 113.

Raufoss i Jern og Metallarbeideren.

Raufoss. [62-64]

114. Bilder fra Ekeberg­markedet.

[58-64] Modell program. Raufoss Zündapp.

Raufoss.

[57] Instruksjonsbok 2 gears

...... mopedmotorer Type 255, 257.

[62] Instruksjonsbok Raufossmopeden

       3- og 4-gears. 111, 112, 113, 114.

.....• Register of instruction books.

[59]  Test tur.

[63-64] Rauf

• Norway on A-Z.

• Norway main.

• Raufoss main.

PAGE MOVED HERE

Test tur i Teknikk og hobby.

Raufoss-Mopeden 1959.

TH tester RAUPO. 

Vi presenterte Raufoss-Mopeden i marsnummeret. 

Her kommer vi igjen med en inngående rapport fra vår test-tur forleden. 

Raufoss-mopeden er litt av en bakkeklatrer. Toppfarten ligger

på noe over 55 km! og det er ingen vanskelighet å holde jevn

fart selv i nokså kupert terreng.

Det heter at den ikke venter forgjeves som venter på noe godt. 

Vi skal ikke foregripe begivenhetenes gang, men bare konstatere at vi grunnen hade ventet lenge på Raufoss-Mopeden. Det er da også forståelig at en moped av denne typen må gjennomprøves nøye for den slipper ut av konstruktørenes hender. 

Å se til virker Raufoss-Mopeden heller tung. Vi har sett mer elegante typer, men på den annen side skal vi mer enn villig innrømme at spinkel eleganse ikke er alt i denne bransjen. Vi for vår del foretrekker soliditet og kraftig konstruksjon.  Raufoss-Mopeden virker tillitvekkende slik. 

La oss bare ta en ganske liten oppramsing av "ryggradens" komponenter: 3 mm eiker i hjulene, såkalt langsvinggaffel foran med teleskopiske og dobbeltvirkende fjærben, rammekonstruksjonen ganske  interessant i sin kombinering av rør i forpartiet og selvbærende stålplatekonstruksjon i bakstykket, bakgaffel og gaffelopphengning der i stil med det øvrige. 

Når det gjelder mopeder og andre kjøretøyer hvor man sitter »utendørs«, ser vi alltid meget noye på de ting som kan bidra til en smule komfort. Sølesprut er man godt beskyttet mot på Raufoss-Mopeden. Skjermene er solide og dype med skvettsider trukket helt ut til slutten av dem. Forskjermen følger hjulet.

Kjørestillingen er hehagelig og god, og kroppens tyngdefordeling mellom sete og styre er valgt slik at unødig tretthet i ryggen unngås lengst mulig. Avfjæringen er førsteklasses. I det hele tatt føler vi oss vel oppå  Rafoss-Mopeden, og inntrykket fortar seg ikke når vi starter opp og gir gass. 

Giringen er grei, og giret virker sikkert og lett. Toppfarten later til å ligge på noe over 55 kmt., og det er ingen vanskelighet å holde jevn fart selv i nokså kupert terreng - atter et pluss for giret. Etter vår mening er gjennomsnittsfarten en god indikator på en mopeds effektivitet, og der ligger Raufoss-Mopeden godt an. Den er en landeveissluker av rang og burde bli populær blant langtursfarere.

Fabrikkens folk har låst gasshåndtaket slik at det ikke går tilbake av seg selv, og med politiets velsignelse - håper vi, det tjener jo saken! - slipper vi styret. Alt i orden. Vi kan bare konstatere at trygghetsfølelsen ikke forlater oss, selv ikke på meget ujevn vei. Dette er en ting konstruktørene burde være stolte av. 

Motoren framstiller Raufoss på lisens fra Zündapp-Werke. 

Vi skal ikke gå i detaljer her da motoren er kjent og beskrevet fra forrige sesong, men bare nevne at den har 3 platers torlamellclutch og planetgir - det siste en meget elegant løsning av gir i en mopedmotor. Den hårdforkromede lettmetallsylinderen fortjener imidlertid nærmere omtale. Krom er et ualminnelig slitesterkt materiale. Det er derfor grunn til å feste lit tu fabrikkens påstand om at sylinderen er praktisk talt uslitelig dersom motoren behandles forskriftsmessig. Med dette menes at brennstoffblandingen må holdes i riktig forhold, og at det ikke må komme  fremmedlegemer inn i sylinderen, noe som meget lett kan skje om man er skjødesløs under rengjøringen. 

Det kanskje mest  interessante er at utvidelseskoeffisienten for stempel og sylinder er den samme, og at en slik sylinder har en meget god  varmeavledningsevne. I praksis vil dette få betydning for motoren under lange stigninger. Av samme grunn taper heller ikke motoren effekt selv ved uvanlig hård belastning. Og derfor, sier selskapet, har vi sløyfet viftekjølingen og innspart effekt tapet. Vi anmerker at det er selskapet og ikke vi som sier det, men det forekommer oss at de har dekning for det.

Først nå - etter at vi har fartet litt omkring på mopeden 

kommer vi på at vi faktisk ikke har studert lakken og eksteriøret noe større. Vi hopper av og tar den i beskuelse. Denne fargekombinasjonen  kaller fabrikken "metallic/gull". Den leveres bare i denne utførelsen som tar seg moderne og lekker ut. Denne fargestandardiseringen letter og rimeliggjør også service- og reservedeltjenesten. 

Kjedekassen er lukket, den inneholder et forsterket mopedkjede. Forøvrig er mopeden godt innkapslet der den skal være det - uten at det virker overdrevet. Men en ting festet vi oss ved da vi hoppet av og parkerte, og det ergret oss litt i forbindelse med dette ellers så gjennomførte solide produktet. 

Parkeringsstøtten virket ikke. Det vil si den virket nok, men den var for liten, og tilfeldigvis var det nokså ujevnt der vi stoppet, og så ble den for kort. Vi måtte trille et lite stykke unna. Det må rettes på til neste gang. På jevn gate er den all right. 

Vi kan selvfølgelig ikke garantere noe som helst i forbindelse med Raufoss-Mopeden, men vi kan ikke forstå annet enn at den er et meget vellykket norsk produkt. Det er ikke hver dag en norsk bedrift tar opp kampen i en såpass vanskelig og hård bransje som denne, og det er hyggelig å kunne gratulere med tiltaket og virkelig mene det!