![]() |
||||
|
||||
[55-58 Handy, Comfort, Swing.] [59-62 Corvette, Swing. Tempo on Export.] [All 1961 Corvette, Swing.] [Short history, bicycles.] [All 1962 Saxonette, Corvette, Comet.] [61-68 Saxonette.] [63-66 Saxonette, Corvette, Comet.] [SACHS Håndbok 50/4.] [67-72 Kurer, Safir, Safir Saxonette. ] [67-73 Panter, Sport, Rally.] [Tempo mopeds: Arrow - Erla - Favorit - Ino-ped - Mamutt - Olympic - Sprint - Standard - Svithun - Tambar - Trygg - Westby.] |
||||
|
||||
Jonas Øglænd. 50 | ||||
Under de femtio-talet fanns det fanns begränsningar i Norge i antalet fordon en fabrik / producent kan sälja. Øglænds sålde därför sina produkter under andra (cykel) tillverkare namn.
During the fifty's there were was restrictions in Norway in the numbers of vehicles a factory / producer could sell. Øglænds therefore sold their products under other (bicycle) manufacturers name.
I løpet av de femti-tallet var det var restriksjoner i Norge i antall biler en fabrikk / produsent kunne selge. Øglænds derfor solgt sine produkter under andre (sykkel) produsenter navn.
|
||||
|
||||
OL: Axel Bruun Trondheim solgte Øglænd sykler, moped-og motorsykler under navnet Olympic.
* Olympic: Axel Bruun Trondheim sold Øglænd bicycles, moped's and motorcycles under the name Olympic. For a period the mopeds were mounted at their own bicycle factory. Sprint: Lønne i Sandefjord. Tempo Victoria was sold under the name "Sprint" (ca.1953). Svithun: Maskinhuset A/S Stavanger. Produced mopeds to the seventy's.: Puch. Tambar: Lefstad Sport, Trondheim. Production of their own moped Nidaros (top) (late fifty's). Lefstad Sport also sold Raufoss mopeds a period.
OS:
Axel Bruun
Trondheim sålda
Øglænd cyklar,
mopeder-och
motorcyklar under
namnet Olympic.
|
||||
Jonas Øglænd grunnla sitt firma i Sandnes 1868. Det var for sin tid, "en typisk landhandel" hvor du kan kjøpe nesten alt.
Jonas
Øglænd founded
his firm
in Sandnes 1868th
It was for
its time, "a
typical country
store" where you
could buy almost
everything.
Jonas Øglænd grundade sin firma i Sandnes 1868. Det var för sin tid "en typisk lanthandel", där man kunde köpa nästan allt.
Jonas Øglænd grundade sin firma i Sandnes 1868. Det var för sin tid "en typisk lanthandel", där det ju fanns "allt". Sönernas intresse för cyklar resulterade i import av tyska (argentur 1892) och amerikanska cyklar. Man drev även en reparationsverkstad för cyklar. 1906 förvärvdes den fastighet cykeltillverkningen startade i. Detta var starten för en omfattande cykel, moped och MC produktion kommande år. Åren 1960-82 producerades det 2 11 700 mopeder och motorcyklar. 1962 fanns det registrerat 60 000 mopeder i Norge (I Norge har man ju registrering på mopeder (registreringsskyltar), det var/är ju lite mer hk på dem jämfört med svenska mopeder.) 1985 var sista året det tillverkades mopeddelar, mopedproduktionen upphörde 1987. Produktionsapparaten såldes till Portugal, där det tillverkades Corvette åren 1987-94. 1989 såldes Øglænd DBS till Monark AB, Varberg Sverige. DBS skulle bestå som eget cykelmärke.
ENGLISH Øglænds moped model's were sold under the name DBS in Sweden. One of Øglænds bicycle names in Norway. Huvudlagret i Sverige var i Tidaholm. SIMONS-RADIO-TV-SPORT-AB. Model's sold in Sweden from 1962: Øglænd-DBS-Swing, Øglænd-DBS-Swing Sport, Standard DBS Sport 3022 (type: Panter), Øglænd-DBS-Saxonette, DBS-Saxonette 3033, DBS Safir 3034, DBS Handy, DBS Panter, DBS Safir automat, DBS Hercules och DBS Amigo.
Øglænds TEMPO moped model's were sold under the name DBS in Sweden. One of Øglænds bicycle names in Norway.
|
||||
![]() ![]() |
||||
Øglænd factory at Sandnes, Norway. | ||||
![]() |
||||
![]() |
||||
1960 - Some TEMPO vehicles. | ||||
![]() |
||||
|
||||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
||||
nnnnn Bicycle factory 1949 |
|
|||
![]() |
|||
Fabrikken sett fra vest. Factory seen from west. Fabriken sett från väster. | |||
Vi besøker EN STOR NORSK SYKKELFABRIKK.
Sykkelen - som i år har en 130-årig historie bak seg - har i løpet av de siste årtier utviklet seg til å bli det folkeligste og mest utbredte av samtlige kommunikasjonsmidler. Her i landet regner en at hver femte nordmann eier en sykkel, mens hver annen svenske og hver tredje danske er så lykkelige. Ikke minst under krigen med bensinrasjonering og restriksjoner vokste sykkelen voldsomt i popularitet verden over - og etterspørselen etter sykler i krigsårene viser at populariteten stadig stiger. Den moderne sykkel ble ikke til på en dag. Den har i sin utvikling passert en mengde mellomstadier og har hatt et høyst varierende utseende, siden Karl von Drais i 1817 for første gang fant på å anbringe to hjul etter hverandre i ett plan på et kjøretøy som han kalte «løpemaskin». Snart var forhjulet større enn bakhjulet, snart var det omvendt. Og rammen fulgte med, og gjennomgikk de underligste former. Men allerede før århundreskiftet hadde sykkelen nærmet seg sterkt til det utseende og den størrelse den har i dag - forbedringene siden da består for det meste i tekniske finesser. Omtrent på samme tid begynte sykkelindustriens store oppsving. Den moderne storbedriften Øglænd sykkelfabrikk som vi skal avlegge et besøk i, skriver seg således fra 1906. Over 400 arbeidere - de aller fleste menn - har sitt daglige arbeid i de store lyse lokalene i den moderne fabrikken på Sandnes - hele kommunens stolthet. Her fremstilles praktisk talt alle delene som trenges til fabrikasjonen av sykler - rammer, styrer, skjermer, seter, nav, eiker, nipler, skruer ete. Et lite begrep om bedriftens størrelse får en kanskje også når en hører at den har omkring 500 elektriske motorer i sving. Vi starter rundgangen i den store maskinhallen i første etasje, hvor en finner de fleste og mest interessante maskinene. Lange rekker av automatiske dreiebenker er her i uavbrutt virksomhet fra kl. 7 om morgenen til arbeidstidens slutt.
Vi besöker ett stort norskt cykelfabrik. Cykeln - som i år har en 130-årig historia bakom sig - har under de senaste decennierna har utvecklats till att bli den
folkligaste och mest utbredda av alla kommunikationsmedel. I det här landet förväntar att en av fem norrmän äger en cykel, medan alla andra svenska och en på tre danska är så lyckliga. Inte minst under kriget med bensin ransonering och begränsningar växte cykeln enormt i popularitet världen över - och efterfrågan på cyklar i kriget åren visar att populariteten ökar stadigt Den moderna cykeln var inte på en dag.. Det har i sin utveckling gått ett antal steg och har haft ett mycket varierande utseende, eftersom Karl von Drais år 1817 för första gången beslutat att sätta två hjul i rad i ett plan på ett fordon som han kallade "kör maskinen". Snart framhjulet större än bakhjulet, och ibland tvärtom. Ramen kom med, och genomgick de märkligaste former. Men redan innan sekelskiftet hade cykeln närmade stort till utseendet och storleken det är idag - de förbättringar sedan dess, består mestadels av tekniska funktioner. Ungefär samtidigt började cykla branschens stora boom. Den moderna stora företag Øglænd cykelfabriken att vi ska besöka, uppstår alltså från 1906.Over 400 anställda - de flesta män - har deras dagliga arbete i de stora ljuset stationer i den moderna fabriken i Sandnes - alla kommunala stolthet. Det produceras så gott som alla delar som behövs för att tillverka cyklar - ramar, brädor, skärmar, säten, nav, ekrar, nipplar, skruvar äta. En liten idé om bolagets storlek är kanske också när man hör att man har cirka 500 elmotorer
igång. Vi börjar runda tid i den stora maskinhallen på första våningen, är där man finner mest intressanta och
flesta maskinerna. Långe serie automatiska svarvar i kontinuerlig drift från kl. 07:00 fram till slutet av
arbetsdagen. We visit a large NORWEGIAN BICYCLE FACTORY. The bike - which this year features a 130-year history behind it - has in the past decades has evolved to become the
most popular
and most widespread of all means of communication. In this country expect a that one in five Norwegians own a bike, while every other Swedish and one in three Danish are so happy. Not least during the war with petrol rationing and restrictions grew the bike tremendously in popularity the world over - and the demand for bicycles in the war years shows that the popularity steadily rising. The modern bicycle was not in a day. It has in its development passed a number of stages and has had a highly variable appearance, since Karl von Drais in 1817 for the first time decided to put two wheels in a row in one plane on a vehicle which he called "running machine". Soon, the front wheel larger than the rear wheel, and sometimes the reverse. The frame came with, and underwent the strangest forms. But even before the turn of the century had the bike approached greatly to the appearance and the size it is today - the improvements since then, consists mostly of technical features. Around the same time began cycling industry's big boom. The modern large enterprise Øglænd bicycle factory that we should pay a visit to, arises thus from 1906.Over 400 workers - most of them men - have their daily work in the major light stations in the modern factory in Sandnes - all municipal pride. It produced virtually all the parts needed to manufacture the bikes - frames, boards, screens, seats, hubs, spokes, nipples, screws eat. A little idea about the company's size is perhaps also when one hears that it has about 500 electric motors.
we start the tour in the great machine hall on the first floor, where one finds most interesting and most
maskinene. Long
rows of automatic
lathes are
in continuous
operation from
at.
7 am
until the
end of workday.
|
|||
|
|||
I
en annen avdeling i første etasje blir rammene sveiset I sliperiet - som også ligger i første etasje - slipes se delene før den videre behandling, fornikling, forkromming eller lakkering. En del av arbeidet utføres som hendsliping, men en rekke slipemaskiner er også i bruk. Her kan en se en halvautomatisk slipemaskin som tar seg av det store tannhjulet i sykkelkransen. Og her ser en en slipemaskin med en rekke løst opphengte slipemaskiner som sørger for at selv det snodde styret blir helt renslipt.
I en annan avdelning på första våningen är svetsade ramar - elektriskt. De två delar som skall svetsas samman och placeras enkelt i svetsning apparaten, att strömmen är påslagen, och ett par sekunder senare bort - helt färdig. Snart cykel ram finish, riktad och kontrollerad och tillämpad växt nummer. Redan under kriget översteg denna siffra 500 000, och inte gjorts sedan dess. På samma avdelning
arbetas med resten av alla rör för tillverkning av cykelramar, gafflar, kontroller
etc. I Sliperiet - som också ligger på första våningen - marken för att se delar innan vidare bearbetning, förnickling, förkromning eller lackering. En del av arbetet utförs som
hand slipning, men ett antal slipmaskiner används också. Här kan du se en halvautomatisk slipmaskin som drar nytta av det stora drevet i cykel växel. Och här ser en slipmaskin med en serie löst svävande slipmaskiner, vilket säkerställer att även den tvinnade styrelsen är helt
ren slipat.
|
|||
|
|||
Lakkeringen utføres etter forskjellige metoder. Enkelte deler, som f. eks. rammene, blir dyppet i svaere kar med asfaltlakk og hengt på stativer. Andre deler, som f. eks. gaffelen som gjerne har et forkrommet felt, blir sprøytelakkert. Stafferingen foregår derimot for hånden med alminnelig pensel, og stiller store krav til den som skal feste de smale strekene pe felg og ramme. I langtunnelen - hvor temperaturen er oppe i 220 gr. - er det plass til i alt syv vogner, som hver rommer 36 rammer eller 72 felger eller henimot 200 skjermer. I denne ovnen brennes se lakken inn - og delene kommer skinnende blanke ut igjen ca. 1 time senere.
Forkrommings-prosessen er det også interessant e følge. Delene får først en omhyggelig forbehandling bl. a. i elektrolytiske bad, og ger se over i nikkelbadene. Et par av disse er store karusell-bad, det ene med mange tusen liters vaeskeinnhold, som delene går sin rundtur i. Etter forniklingen blir delene polert opp til høyglans og ger så til forkrommingsbadet, hvor de får sitt krombelegg. ----- Produktionen
av hjul
och skärmar
är inte
mindre intressant.
Hjulmaterial
kommer i form
av profil
stål i
rullar från
stålverket.
Spole upp
i en rullande
maskin,
och på dess
färd genom
det här
bandet får
sin fälg
profil och
avrundas till
diametern på
den fälg bör
ha. Hela
spolen är
efter
valsningen har
lett till
en skärmaskin
som skär
kurvan i
kanten längder,
som sedan går
vidare till den
elektriska svetsmaskiner.
Men
fortfarande behöver
fälgen
genomgå
många operationer
- slipning,
riktning och
hålslagning -
innan de kan
föras vidare
till färg
eller förnicklings
avdelingen.
Presentationen
av skärmar
är gjort
mycket på
samma sätt. ----- The
production of wheels
and monitors
are no
less interesting.
Wheel material
comes in the
form of
profile steel
in coils
from the steel
works.
Coil up
in a rolling
machine,
and on its
course through
this band
get its
rim profile
and rounded
to the
diameter of
the rim should
have. The
entire coil
is after
rolling led
on to a cutting
machine that
cuts the
bend in
rim lengths,
which then
goes on
to the
electric welding
machines.
But still
need the
rim undergo
many operations
- grinding,
straightening
and hole
punching
- before
they can
be passed on
to paint
or nickel
plating department.
The
presentation of
the screens
is done much
the same way.
|
|||
|
|||
Man skulle inte få en fullständig bild av den moderna cykeln fabriken på ett inte ens ett besök på motorcykeln division och ta en titt på produktionen av den enda motorcykeln - en så kallad <lätta på 125 kb.cm. Produktionen av de enskilda delarna, ramar, hjul, brädor etc. görs av samma principer och i viss mån också i samma maskiner som vid tillverkning av cykeldelar. Detta avsnitt är därför helt enkelt en församling avdelning. Verksamheten här är långt ifrån full, men orsaken till det är bara landets valuta situation. Motorerna måste faktiskt importeras från utlandet - speciellt i Storbritannien - och regeringen kan inte, på de villkor nuvearende situation i tillräckliga mängder av utländsk valuta för sådan import.
One would not get a full impression of the modern bicycle factory on a not even paying a visit to the motorcycle division and take a look at the production of the only motorcycle - a so-called <lightweight, at 125 kb.cm. The production of the individual parts, frames, wheels, boards, etc. is done by the same principles and to some extent also in the same machinery as the manufacture of bicycle parts. This section is therefore simply an assembly department. The operation here is nowhere near full, but the reason for that is only the country's foreign exchange situation. The engines must in fact imported from abroad - specifically the UK - and the government can not, under current conditions preform sufficient quantities of foreign currency for such imports.
|
|||
|
|||
![]() |