| Teknikk for Alle | ^ back to Norway main. |
|
Mainpage of ● Norge.
|
● Norwegian links. ● Advertisements guide.
|
● Norlett motorplenklippere. ● Lappesaker, Jonas Øglænd. ● VIKING A/S Askim Gummivarefabrik.
|
● Sett på Ekebergmarkedet. ● Mopeden, årets slager. ● Kronblom kjør moped. ● Jeg tar mopeden. ● Håndbok Sachs 50/4. |
[41-60] DBS sykkler. [1949] Vi besøker en stor norsk sykkelfabrikk. [1949] Øglænd history, article bicycle factory. ● Teknikk for Alle. Norsk vidundercykkel.
|
|
På forsiden ser vi frk. Unni Wickstrøm på sin Kellox-Vicky moped i skjønne omgivelser. Frk. Wickstrøm er en av de mange som har tatt mopeden i bruk til arbeid og turer. |
|
AV INNHOLDET: Norges fyrvesen 300 år. Når lynet blinker. Mopeden - årets slager. Bare 384 000 km til paradiset? Hvordan ser månens bakside ut? TFA prøvekjører Borgward Isabella. Skipet som bare vil rulle 2 1/2 grad. Fare på 1 200 meters dyp . . . Universets gåter. Fly-nytt. Det gjør vi selv. TFA-klubben, TFA-silhuetten, teknisk nytt, føljetong, tegneserie, radio for nybegynnere m. m. |
|||||||
| 02 03 |
 |
|
MOPED pictures of Kellox-Vicky Victoria Vicky. Zündapp Combinette. Zündapp Meister. Cucciolo. Tempo-Lett NSU Quickly Monark Stafette
On the market EKEBERG (Oslo) comes good friend veteran cycling enthusiast Jan Brisum and asks: Do you have this magazine? BINGO. Thanks Jan. |
  |
|
|
Victoria Vicky. |
Zündapp Combinette |
|
| 04 05 06 |
|
|
Zündapp Meister |
|
Tempo-Lett |
|
| 07 08 09 |
|
|
NSU Quickly |
|
|
|
|
MOPEDEN - ÅRETS SLAGER
I de siste årene har det kommet et nytt kjørety på veiene, naturligvis først i utlandet, men i det siste også i Norge. Det begynte med en alminnelig trå- sykkel som ble påmontert en liten motor, det var den såkalte knallert. Men de siste utgaver som er laget likner atskillig mer på en lettvekts motorsykkel, og vi mener at det her er riktigst å bruke betegnelsen moped. I denne artikkelen vil vår medarbeider gjennomgå noen av de mopedene vi kan få kjøpt her i landet.
Ordet moped vil vel muligens virke fremmed på mange, og en vil uvilkår- lig spørre hva det er for noe? Moped er også et nytt ord som er føyet til det norske språk for kort tid siden og betegner en «spesialbygd sykkel for motor». Selve ordet er en sammen- draging av «motorisert velociped» - og dette ord ble vinner av en premie- konkurranse i Sverige for et par år siden, hvor en søkte et nytt ord på det nye fremkomstmiddelet. Moped er nå i ferd med å bli et internasjonalt ord idet det har dukket opp også i an- dre lands språk.
Sykkelmotorer til å sette på sykler er ikke noe nytt fenomen, for de før- ste motorer så dagens lys for mange år siden - og det var i grunnen en ganske stor bruksartikkel også etter forrige verdenskrig. Det var en rekke fabrikker i Europa som den gang pro- duserte sykkelmotorer i stor skala. Motorene ble levert med kjedetrekk - med rulledrift og også med remtrekk på enten bakhjul eller forhjul - eller også ganske enkelt i for- og bak-nav.
Akkurat som vi har sett motorene bli plasert nå i den senere tid. Motorene var dog ikke på langt nær fullkomne og de tapte etter noen år terreng igjen - og ble stadig sjeldnere å se på veiene.
Etter siste krig var det rundt om i Europa en skrikende mangel på kjøretøyer - og de som fantes var dyre. Det gjaldt å fremstille et billig fremkomstmiddel som kunne bli alle- mannseie. De gamle sykkelmotorene dudde ikke lenger - teknikken hadde jo også i løpet av de ca. 25 år siden disse motorer så dagens lys utviklet seg ganske kraftig. Nye legeringer var fremkommet, og det gjorde det mulig å få motorene lettere og kraftigere. Flere av disse sykkelmotorer kom og- så hit til landet og ble kalt for «knallerter». Dette ord er et produkt av det danske folkevidd - og moto- rene knallet egentlig ikke så forskrek- kelig. Italia hadde en berømt knallert som het «Mosquito», Tyskland hadde «Victoria» og « JLO», fra Danmark fikk vi «BFC». Fra 1947 og fram til ca. 1952 så nesten 100 sykkelmotor- fabrikker dagens lys - men mange av disse er forlengst innstillet da de ikke kunne følge med i konkurransen - enten prismessig eller kvalitativt.
Her i Norge ble det også fremstillet knallerter på lisens fra utenlandske fabrikker, men produksjonen stoppet opp etter hvert av forskjellige grun- ner. Bl. a. var importen av nødven- dige deler som magneter og forgassere etc. så knapp at de motorene en kunne fremstille ble for dyre, seriene var for små.
Imidlertid var ikke alltid knaller- tene helt ideelle - en tråsykkel egnet seg ikke som motorisert kjøretøy. Der- til er de for høye og ubekvemme og etter hvert så den egentlige «mope- den» dagens lys. Hjulene ble litt min- dre og med større gummidimensjoner, sadler som var bedre avfjæret og hadde en makelig kjørestilling. Mo- torene ble hensiktsmessig innebygd i rammen. Det ble spesielle lyskastere med større reflektorer og samtidig ble magneten i motoren forsynt med større lysspoler som ga sterkere lys. Gaflene foran ble avfjæret - og det siste på dette område er at også bakhjulene blir teleskopavfjæret. Bremsene er blitt bedre. Motorene blir også utvik- let videre stadig - og det går ikke lang tid mellom hver gang nye fines- ser vises fram. De aller fleste moto- rene har nå to gear og frigear, og de fleste hovedveier kan forseres uten at pedalene tas i bruk. Mopeden er med andre ord blitt et lite kjøretøy, som det står all mulig respekt av - og enkelte av mopedene er nå faktisk like sterke som en lettvekts motorsykkel (100 cc) var rett før krigen. Som eksempel kan nevnes at «Victoria» leverer motorer med effekt på 2,25 HK og vanlig for en førkrigslettvekter var 2,5 HK! En finner dog at pedalene fortsatt er fast utstyr for mopedene - og dette er i grunnen en ting som særpreger mopeden. Motorene på mopeden ligger vanligvis i hva en kaller 50 cc-klassen - og pedalene benyt- tes til å trå motoren i gang - til bremsing - og også til hjelp i ekstra bratte kneiker.
Mopeden er i mange land allerede blitt en allemannseie - idet prisen for dette moderne kjøretøy ligger i en slik klasse at alle som har fast arbeid kan skaffe seg mopeden. Dette er all- erede et faktum i Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia, Holland, Frankrike og Italia m. fl. Motorsykkelfabrikan- tene har kastet seg over fremstillingen av mopedene - og det er helt impo- nerende tall som hver måned ser da- gens lys i de forskjellige land. 175 000 mopeder ble registrert i Sverige i 1953. Det er nå i bruk over 400 000 stk. som er et imponerende tall når en tenker på de ca. 2 000 som var regi- strert i Norge innen utgangen av 1954.
Vi begynner beskrivelsen med en norsk fabrikant - som lager mope- den Tempo-Lett. Det er en robust syk- kel bygd av heltrukne stålrør som er elektrisk sveiset, og har fjærende for- gaffel. Bremsene er trommelbremser både foran og bak. Forhjulsbremsen betjenes fra styret, mens bakhjuls- bremsen betjenes fra pedalen. Moto- ren er en 50 cc Sachs-motor med en toppytelse på 1,25 HK ved 4100 om- dr./min. Gearboksen er innebygd i motoren og har to gear som gir ut- vekslingsforholdene: Første gear - 2,89:1 og annet gear - 1,7:1. Clutchen er toplatet lamellclutch. Sykkelens to- tale vekt er 38 kg, altså en forholdsvis lett, men samtidig kraftig moped som en kan være bekjent av både å eie og kjøre.
Så går vi over til en moped fra «syk- kellandet» i sør, broderlandet Dan- mark. BFC-fabrikkens Stafette er en meget kraftig moped. Den har bl. a. teleskopgaffel med hydraulisk støt- demper, og motoren utvikler 2,1 HK ved 4 156 omdr./min. Stafette har og- så to gear, og vekten er den samme som for Tempo-Lett. Denne sykkelen bygges også på lisens i Norge, under navnet Stafett.
Vi beveger oss videre sørover til Tyskland, som vel er den nasjon som i øyeblikket produserer flest mopeder. Her er etterspørselen etter mopeder så stor at selv de store motorsykkel- fabrikkene som Zündapp og NSU har tatt opp produksjonen av dette popu- lære og morsomme kjøretøyet. Zün- dapp har til og med to modeller, Mei- ster og Combinette, og de produserer rundt regnet 15 000 mopeder i måne- den. Det er jo litt av et tall, det får vi si.
|
